A Linguistic Look at Green Growth
A Linguistic Look at Green Growth
Simply put, green growth is defined as economic growth that is environmentally sustainable. Since the pros and cons of the concept are widely discussed elsewhere, it might be useful, or at least entertaining, to take a look at what’s in the words themselves.
As a logophile, it is hard to resist looking for clues about the essence of words in their past. Let’s start with growth. In Old English, it was growan, and similar forms are found in Norwegian (gro) and Old German (groana). These words were originally used to describe the growth of vegetation or grass. And of course, the colour of all of this growing grass is green, yet again another closely related word.
Consequently, we could say that the words green, grass and growth all stem from our ancestors’ observations of photosynthesis in action. Linguistically speaking, “green growth” is thus a redundancy, since both words (originally) describe plant growth in springtime.
Interestingly, the growth in “green growth” found in Norwegian (grønn vekst) and German (Grünes Wachstum), indicates a different linguistic background. The respective verbs vokse (No.) and wachsen (Ger.) have their roots in the Old English weaxan (grow, be fruitful, increase), now still found in words like wax (“waxing moon”) and waist – that part of the animal that “increases” during pregnancy.
So, no matter if the word for growth is taken from the realm of plants (growan) or animals (weaxan), the concept itself has deep roots in the natural world. As we now strive to find a) concepts to develop, and then b) terms to describe economic growth that is compatible with the limits of our natural resources, we should thus perhaps look for conceptual and linguistic hints taken from the annual cycle of growth, fruition, decay, and once again, growth. Wouldn’t it be nice to see economists, biologists and linguists working together to come up with a better way to describe a vision for ‘economic circularity’ – one that doesn’t merely advocate the unrealistic promise of an eternal springtime.
Å skrive om livet
Skriving
•6. juni 2019•3 MinutesHva har klimaendringer, tap av biologisk mangfold og havforurensing til felles? De handler alle om vår omgang med naturen. For å kunne forstå og løse disse utfordringene, trenger vi kunnskap om livsprosesser og økologiske sammenhenger – og denne kunnskapen må kunne formidles. Det er viktigere enn på lenge å kunne skrive (godt) om livet.
Vi som på en eller annen måte jobber med natur- og livsprosesser må velge våre ord med omhu. Grensene mellom kunnskap, politikk og polemikk er viktige, om enn ikke alltid lett å trekke. Som forfattere og oversettere av tekster i natur- og biovitenskapene er vi på et vis forvaltere av et «fake news-fritt» område, der kunnskap og presis formidling av denne kunnskapen kan bidra til å lose oss gjennom dagens delvis slepphendte omgang med fakta.
Men hva betyr dette i praksis? I alle de årene jeg har skrevet, oversatt og korrekturlest tekster om natur og naturbruk, er det to ting som går igjen i det jeg anser som «gode tekster»: Et presist språk og en omhyggelig omgang med fagtermer. Dette gjelder uansett om det er en vitenskapelig artikkel eller en liten nyhetssak.
Ta, for eksempel, uttalelsen fra en nordamerikansk statsleder om at landet hans har et av de reneste klima som finnes («among the cleanest climates there are»). «Rent klima»?! Så lenge klima defineres som «været over tid», ofte som normaler over en 30-års periode, er det meningsløst å snakke om klimaets renhetsgrad. Men med sin klare bokstavrim, blir jeg ikke forundret om «clean climate» finner fotfeste i det offentlige ordskifte uansett.
Alle som skriver vet hvor vanskelig det er å uttrykke seg presist – selv på sitt eget språk. Overføringen av tanke til tekst er ofte like hardt arbeid som å kløyve et favn ved. Mange har forsøkt å uttrykke skrivingens slit, men kanskje ingen har klart det bedre enn Snoopy, eller for å være korrekt: Charles Schulz.
Og hvor mye vanskeligere blir det ikke når du skal «kløyve ord» på et annet språk enn morsmålet! Har den fremmedspråklige teksten de samme nyansene som morsmålteksten? Eller har dette andre språket kanskje ord som bedre beskriver sammenhengene du ønsker å formidle? Uansett om du skal selv skrive på et annet språk, eller oversette en fremmedspråklig tekst, blir skrivingens utfordringer bare enda større når du krysser språk- og kulturgrensene.
Men mer om dette en annen gang. Enn så lenge kan du gruble på hvordan du vil oversette ovennevnte «favn» til engelsk!